En elektrisk gitar bruker en pickup for å konvertere vibrasjonene av strenger til elektriske signaler. Vibrasjonen oppstår når en gitarist strummer, stryker eller plukker stengene med et plekter. Vibrasjonene plukkes opp av en pickup, oftest en magnetisk pickup som bruker prinsippet om direkte elektromagnetisk induksjon. Signalet som genereres av en elektrisk gitar er for svakt til å kunne drive høyttalere på egen hånd. Derfor er gitaren koblet til en forsterker før signalet sendes til en høyttaler, som gir en lyd med et slikt volum at det kan høres. Utgangen av en elektrisk gitar er et elektrisk signal, og signalet kan enkelt endres av elektroniske kretser for å legge til klang på lyden eller endre lyden totalt. Ofte blir signalet modifisert ved hjelp av effekter som for-klang, forvrengning og overdrive. Den dype gurglende lyden av sistnevnte, er et nøkkelelement innen blues og rock.
Oppfunnet rundt 1931, ble den forsterkede elektriske gitaren raskt en stor hit blant jazzgitarister, som ønsket å kunne gjøre en-noteres gitarsoloer i store big band ensembler. Andre musikere som var tidlig ute med å ta i bruk elektrisk gitar på deres innspillinger inkluderer Les Paul, Lonnie Johnson, Sister Rosetta Tharpe, T-Bone Walker og Charlie Christian. I løpet av 1950- og 1960-tallet ble elektrisk gitar det viktigste instrumentet innen den nye popmusikken. Siden har gitaren utviklet seg til et instrument som kan skape en rekke lyder innen en lang rekke ulike sjangre. Alt fra pop og rock til country, blues og jazz. Alle har de et nært forhold til den elektriske gitaren. Gitaren har tjent som en viktig komponent i utviklingen av elektrisk blues, rock, heavy metal og mange andre sjangere. Gitaren er av flere blitt kreditert med å ha gjort rocken til det den er i dag. Tross alt, uten den elektriske gitaren hadde man trolig ikke hadd musikere som Chuck Berry, Tony Ross og Angus Young.
Det er ingen gitarer som eksisterer i et så stort antall design som den elektrisk gitar gjør. Konstruksjon varierer sterkt i form på kroppen, konfigurasjonen av nakken, broen og pickupene. Etter som man fikk mer og mer forståelse for hva instrumentet kunne gjøre har man sett en enorm utvikling og en rekke gitarer som er mildt sagt meget spesielle.
Lyden av en gitar kan modifiseres med utallige spillmekanikker som strengbøyning, tapping, hammering, og bruk av overdrive eller slidegitar spiller. Det finnes flere typer elektrisk gitar, inkludert gitar med solid kropp, forskjellige typer hullgitarer, seks-strengs gitar (den vanligste typen, stemt til E, A, D, G, B, E, fra laveste til de høyeste strengene), den syv-strengede gitaren, som vanligvis stemmes til en B-streng under den lave E og den tolv-strengede elektriske gitaren, som har seks par strenger, alle stemt ut fra musikerens eget ønske.
Elektrisk gitar innen rocken
Rockegrupper bruker ofte elektrisk gitar i to roller. Enten som en rytmegitar, som spiller akkordsekvensen eller progresjonen og riffen, samt at den setter takten. Eller som hovedgitar som brukes til å utføre instrumental melodilinjer, melodiske instrumentelle passasjer, og selvsagt fete gitarsoloer. I en liten gruppe, som en power trio for eksempel, bytter gitaristen mellom begge roller. I større rock- og metalband er det oftest en rytmegitarist og en hovedgitarist.
Historien
Allerede tidlig på det 20. århundre startet mennesker å eksperimenter med elektrisk forsterkning av vibrasjoner fra et strengeinstrument. Det finnes i dag registrerte patenter som går helt tilbake til 1910. Blant annet er det å finne et patent der man bruker en telefon for å forsterke volumet. På 1920-tallet ble det brukt karbonknappmikrofoner festet til broen, men disse plukket opp vibrasjonene fra broen på toppen av instrumentet, noe som resulterte i et svakere signal. Med så mange mennesker som eksperimenterte med elektriske instrumenter på 1920-tallet og tidlig på 1930-tallet, er det mange teorier rundt hvem som faktisk oppfant den elektriske gitaren.